Det forteller en hotellmedarbeider på sørlandet som ønsker å være anonym. -Det hjelper ikke å gni det inn i tryne på sjefen, men ja, det er først nå jeg skjønner hvor kjedelig det er å gjøre rent rommene alene.
For å begrense skadeomfanget søker hotellmedarbeideren andre jobber på fritiden. -Ting blir neppe det samme når jeg kommer tilbake, jeg jobber tross alt nederst i hiearkiet, ledelsen finner alltids en måte å trøkke oss ned igjen hvis vi vinner streiken.
Derfor har hotellmedarbeideren skiftet navn og skaffet nye idkort til seg og ungene.. -Det er så dyrt i Norge at jeg kan like godt bo i ett søpleland. Da får jeg i alle fall råd til å ha dårlig råd.
Ærlig talt, når ungene mine har endt opp med å få en skolegang like dårlig som i landet jeg rømte fra, hvorfor bli? Det er jo ingenting med hverken jobb eller skole som minner om Norge?!
