Den harde oppveksten i skogen. - De glemte meg igjen i skogen når filmingen var over. Da var det bare seertall og salg av rettigheter til utlandet som gjaldt. Rart at ingen savna meg, men jeg var jo på tv hele tida. De fikk vel nok. Fra 1984-1994 måtte jeg klare meg på egenhånd. I begynnelsen løp jeg bare rundt og ropte "jævler!", men etter 8 timer skjønte jeg att dette blir jeg jo ikke mett av. Når skrubbsulten satt inn dagen etter innså jeg att det bor en nazijævel i meg og. Det er det mest brutale dyredrapet jeg har gjort. Helt unødvendig å grise ned skogen sånn. Det var jo ikke noe igjen å spise. Etterhver ble jeg veldig god på det her og oppdaget daglig nye sider ved meg selv. Derfor var der helt naturlig for meg å joine Taliban når jeg fant tilbake til sivilisasjonen igjen. Årjeng fire og nitti, irriterer meg fortsatt. Jeg hadde vært i nabotraktene flere ganger uten å legge merke til det. Tragisk.
-Nå kriger jeg for ytterligående ekstremister uten att jeg helt vet hva det er. Jeg har ikke giddi å lest meg opp på svensk politikk siden 1984. Sverige er Sverige lissom. Ferdig med det. Imorra skal vi på tokt til Stockholm og gjøre opprør mot ett eller annet. Vi skal skremme 9.3 millioner svensker ved å drepe oss selv. Det ender vel med att jeg gjør opprør mot opprørerne. De prøver å overbevise meg om att jeg får den beste dealen, mens jeg er av den oppfatning att Sverige får en bedre deal. Uansett utfall,
smelle skal det.
Foto
FFX © florbelas fotographix
